Groskro leser

Denne boken fikk jeg med jobben, og da må jeg selvsagt lese den. Jeg har tidligere lest om "Idans dans" hvor hun beskriver de 14 månedene som hennes yngste datter kjempet mot leukemi og tapte. Den boken er så sørgelig og veldig god at jeg gledet meg til å lese denne boken "Fordi jeg er gammel nok". Og la meg si det med en gang, Gunhild Corwin skriver lettlest, godt og morsomt. Så sånn sett er det ikke noe galt med boken, men jeg tror jeg er i feil målgruppe.  Det Corwin skriver om er mye om tanker over det å vippe 60 og tanker som kommer til henne. Og hun byr voldsomt på seg selv. Hun skriver om hetetokter, og hva hun tenker når en buss-sjåfør spør om hun skal ha honnør billett osv. Men på mange måter er det en hyllest til hennes mor også. Boken starter med at hun får beskjeden om at hennes mor er død, og avslutter med når hun og lillebroren ser den døde moren på sykehjemmet. Og innimellom på den 200 sidene er de forskjellige observasjonene om livet og verden

Synnøve Macody Lund debuterer med en veldig god bok på Samlaget. Dette er en bok jeg likte veldig godt, og som er en av mine favoritter i nomineringen til "Årets roman" til Bokbloggerprisen 2015. Hun skrive egentlig på en roman om sin far. En far hun reiser til ei jul de begge er alene, men skal ha selskap av hverandre. Men Synnøve savner faren som han var, før han ble rammet av hjerneblødningen, som har satt han litt tilbake. Det er vanskelig for henne å skrive om faren, så istedet skriver hun en historie om tre kvinner hvor livene til de tre krysses til slutt. Det er studenten Mari som blir forelsket i den langt eldre kjekke veilederen Eskild, det er historien om den lesbiske skuespilleren Live som er samboer med Eskilds søster Eva, og det er alenemoren Anna, som i sin tid klinte med Live på Hausmania. Disse tre historiene flettes inn, mens juledagene med faren er Macody Lunds rammefortelling. Det kan kanskje virke rotete, men alle disse tre historiene klarer Macody

Alexander  Wisting "Hjalmar Johansen, seierens pris, en biografi" Femtende runde av biolesesirkelen til Ingalill , og jeg henger med. Denne gangen skulle vi lese om eventyrere, hvor vi har et hav å plukke ut spennende menn og kvinner og hva de har gitt seg i kast med. Jeg valgte en mann fra Skien, som var med Fridtjof Nansen til Nordpolen (i hvertfall så langt de kom) og Roald Amundsen med i gjengen som skulle til Sydpolen, men ble en av de som ikke ble med det siste stykket. Mannen heter Hjalmar Johansen, og han valgte å ta sitt liv i januar 1913. Jeg må si det at jeg hadde nok ikke hørt om denne mannen før, men så har ikke norsk polarhistorie interessert meg så veldig heller. Har hørt om Nansen og Amundsen selvsagt, men jeg har ikke fulgte med på TV-seriene som er gått med de. Men dette ble en fascinerende historie.  Hjalmar Johansen var en habil skiløper, og ble i tilegg verdensmester i turn. Han hadde en hang til å føle at han skulle bli noe stort, og søkte tidlig

Jeg har lest enda en bok i forbindelse med at jeg leser norske utgivelser som kan nomineres til Bokbloggerprisen 2015, men jeg tror ikke denne kommer på nomineringslista mi. "Ni dagar i veka" av Kristin Helgeland handler om Miriam som er passert førti, har levd sammen med mannen Thord i 20 år minst og har to tenåringsbarn. Hun føler seg fanget av hjemmet og familien og alle rutinene hun gjør hver dag. Hun lager mat, rydder opp, vasker klær og bretter klær og ingen takker henne. Og mens hun går der og gjør sitt drømmer hun om den nye IT-sjefen og flørten de har på gang. Boken er bygd opp slik at vi følger Miriam gjennom en uke og et kapittel er en dag i den uken, og det er den uka den nye IT-sjefen Markus skal begynne på jobb. Miriam klarer ikke å konsentrere seg om hverken hus og jobb og er temmelig frustrert. Hvorfor dukker han ikke opp, har han ikke følelser for henne og hvorfor hører hun ikke fra han? Og når hun først hører noe blir hun så glad og oppspilt at hun sli

Denne boken "Bebo" av Anne Helene Guddal har jeg lest ferdig for noen dager siden, men synes det er vanskelig å skrive om boken. Jeg leste først trevde sider uten å forstå så mye, for så å begynne på igjen og forstå litt mer og få sammenhengen. For selv om boken er kort, så er den krevende og tar tid å lese, mener jeg. Boken handler om hun og han, som bor sammen i et gammelt hus ved en fjord, og vi får ved en tidspunkt forståelse av at han er eldre enn henne. Han er en mann som reiser mye, mens hun er mye hjemme i huset med tankene sine og til slutt flytter hun. Teksten er skrevet som korte avsnitt og det varierer mellom tid og handling. Det var nok dette som gjorde meg litt forvirret da jeg startet med boken. Men jeg liker måten Anne Hele Guddal skriver på og at den krever litt av leseren. Sannsynligvis hadde det blitt lettere å lese boken om jeg hadde lest diktsamlingen hennes først. Anita skriver i sin gode omtale idag at det er en lyrisk kortroman, og det kan jeg