lørdag 27. januar 2018

Bokhylle utfordring #1 2018

Hedda drar i gang en lesesirkel basert på bøker i bokhylla i år også. Jeg kommer til å delta om jeg har bøker som passer inni sjangeren, og det hadde jeg i januar. Denne gangen skal vi lese en bok med gult om lag, og "Baby Jane" av Sofi Oksanen er veldig gul. En bok jeg kjøpte på Mammutsalg for 4-5 år siden. Grunnen til at jeg kjøpte den er fordi jeg likte så godt "Utrenskning", men denne boken likte jeg ikke så godt.

Bokens jeg-person er en navnløs dame som flytter sammen med Piki, Helsinkis kuleste lesbe, men når samboerskapet er etablert så skranter helsen til de begge. De rammes av panikkangst og depresjon og har stadig pengeproblemer. For å bøte på manglende penger i hverdagen så begynner de å selge seksuelle tjenester å teletorget. Dette lykkes en stund.

Etter hvert begynner Bossa å dukke opp også, hun er eks-kjæresten til Piki og vasker alle klærne hennes og kjøper all maten. Noe jeg-personen reagerer på og er sjalu over. Piki beveger seg aldri ut av leiligheten, og er avhengig av kjæresten og eks-kjæresten for at verden skal går i hop. Etter hvert blir tilværelsen uutholdelig og det hele ender trist.

Psykisk helse og depresjon er temaer som ofte dukker opp i bøker, og Sofik Oksanen beskriver det troverdig og panikkangsten er til å føle på, gjennom ordene. Men allikevel greidde ikke dette å berøre meg. det ble litt for usammenhengende, for teksten hopper litt i tid, men jeg synes ikke at det er en rød tråd som jeg klarer å følge enkelt. Sofi Oksanen har høstet mye skryt før bøkene sine, men akkurat denne fikk en blandet mottakelse, noe som er lett forstå etter at jeg har lest den.

Flere bøker med gule omslag hos Hedda her

onsdag 17. januar 2018

Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kronenberg


Dette er debutboken til Benedicte Meyer Kronenberg og den er utrolig god. Det er en vakker og trist historie om Hanna.  Handlingen om Hanna utspiller seg i fortid og nåtid. Det er den voksne Hanna i nåtiden vi møter først. Hun kommer hjem til sin far like før jul, etter at moren døde for vel et halvt år siden i en tragisk bilulykke.

Men så får vi historien om lille Hanna som går på barneskolen. Hun er mye alene hjemme med moren sin, fordi faren er ute og reiser som pilot. Moren sliter psykisk. Hun jobber hjemme med å lage skulpturer og keramikk skåler. Men av til blir hun surrete, roter, danser og får høy lyd og det er Kråka som Hanna kaller det. Andre ganger blir moren stille og må sove mye og trekker for gardinene og da er det Nattfugl som har "tatt bolig" i moren. Og for et lite barn er det vanskelig å forstå hvorfor moren er så forskjellig fra dag til dag. Av og til må moren på hjem for å hvile og da må Hanna til tante. 
 
Den voksne Hanna skjønner ikke hva som forårsaket ulykken og oppsøker stedet det skjedde mange ganger for å få svar. Etter morens død sliter hun med hodepine og konsentrasjonsproblemer og er sykemeldt fra jobben sin. 

Den beste delen er uten tvil den med lille Hanna, der skriver Kronenberg godt og som leser kjenner en frykten og fortvilelsen det lille barnet kjenner gjennom ordene. Å skrive om pyskisk sykdom troverdig er krevende, men det greier som sagt Meyer Kronenberg. Handlingen og framdriften i historien om voksne Hanna er tammere og ikke så intens. Allikevel er dette en god bok som jeg anbefaler videre.

Boken var en julegave fra Line.

søndag 14. januar 2018

Du bestemmer deg for at dette er et minne av Marianne Teie

Dette er den første boken jeg har lest i 2018, og jeg leste den fordi jeg tenkte den kunne være en aktuell kandidat til nomineringen av Bokbloggerprisen 2017. Men dessverre, det var andre jeg likte bedre i den klassen enn denne. 

Og jeg har også tenkt å blogge mer. Kjenner lysten til å lese kommer tilbake, og i tillegg er det kommet en ny og rask PC i hus, noe som også hjelper. Men jeg kommer ikke til å henge meg på lese utfordringer, å ha lister som jeg må følge. Det stresser meg, og gjør at jeg mister lysten totalt. Det eneste jeg vet er at jeg skal være med på samlesningen til Bokbloggerprisen. 

Men så litt om denne boken: Boken er en dikt bok, men diktene forteller en sammenhengende historie. De forteller historiene til forfedrene til Marianne Teie, mange utvandret til Amerika, mange døde unge og fattige, mens andre vokste opp. Det er triste historier vi leser, men fordi jeg ikke er så god på dikt så ble ikke dette helt innertier for meg. 

Uansett var dette en god start for meg i 2018, og det er fint å lese norske debutanter også. Boken har jeg lånt av Elisabeth.

lørdag 30. desember 2017

Leseåret 2017

Leseåret 2017

Leseåret 2017 har vært ganske bra, sikkert lang færre bøker enn tidligere år, men det har blitt lest bra. Det som har vært litt stusslig i år er bloggingen. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å blogge slik som jeg har gjort før, og det har vært godt å kutte ned på det.

Men for å snakke litt noen bøker som har gjort inntrykk på meg så er det blant annet "Tørst" av Jo Nesbø. Harry Hole skuffer aldri og ikke denne gangen heller. En bok som faktisk til tider var skummel. Jeg likte også veldig godt "Den stille flokken" av Lars Mæhle. En krimbok med dystert bakteppe. En historie om romanifolket jeg ikke kjente til og det enda til fra mine hjemlige trakter. "Senteret" av Victoria Durnak var også en god leseopplevelse og en bok jeg gjerne anbefaler.

To som ikke traff meg så godt denne gangen var Helga Flatlands og Maja Lundes siste utgivelser. Både "En moderne familie" og "Blå" var kjedelige i forhold til de de andre bøkene jeg har lest av dem. Og også Bror Hagemanns bok "Leo" var en bok som skuffet meg i forhold til de forventningene jeg hadde.

I åpen  klasse (i forhold) til nominering av bøker til Bokbloggerprisen så har jeg lest fire bøker jeg likte svært godt. Det er ungdomsromanen "Z for sorry" av Marit Kaldhol. En veldig fin ungdomsroman og Kaldhol bruker det nynorske språket så fint at det er en fryd å lese. Å lese Agnes Ravatn er alltid morsomt, og denne gangen kom hun ut med en essay samling som heter "Verda er en skandale", som er en bok om livet på landet. Her er det tekster som gjør at du trekker på smilebåndet. Novellesamlingen av Rønnaug Kleiva er også en bok jeg vil trekke frem som en positiv leseopplevelse. En novellesamling med tematikk døden, men absolutt verdt å lese.

Den siste boken jeg har lest i denne klassen som jeg nok kommer til å nominere er boken en "En sånn jente" - en dokumentar om voldtekt. En rystende dokumentar om unge jenter som har blitt voldtatt av norgeshistoriens verste voldtekstforbryter og unge jenter om har blitt unytte mens de var fulle på fest, av både en og flere voldtektsmenn. 

I år har jeg også lest mye Vigdis Hjort og det skal jeg fortsette med. Har også en plan om å lese mer av det jeg har i bokhylla mi, og et blir også fint. Men jeg må nevne at den beste boken jeg har lest i år er "To søstre" av Åsne Seierstad. For en historie, og så godt skrevet. Jeg trodde det skulle være en kjedelig dokumentar, men det var det ikke.

Jeg har mange bøker som venter å bli lest også, jeg har kun lest tre av disse, så her er det bare å finne frem tekoppen og pleddet :)

God nytt år!


søndag 8. oktober 2017

Pause!

Jeg har lenge slitt med blogg-motivasjon, men nå må jeg ta en pause. Jeg leser bøker, men det er det å logge meg på og skrive en omtale som jeg har fått en sperre for. Mulig at dette har kommet sammen med en konsekvens av at jeg har det veldig mye travlere enn før på jobb.
Tenker på å opprette en bok-konto på Instagram, hvor jeg skriver litt om bøkene jeg leser, for jeg synes det er greit å ha noen tanker om det jeg leser, og det er et mye raskere medium enn hva en blogg er.

Så foreløpig en pause, kanskje jeg jeg tilbake innen kort tid, mer motivert enn noen gang! Og når jeg er pålogget Google på iPaden, så skal jeg heller benyttte anledningen til å kommentere dere, fremfor å logge av med dårlig samvittighet fordi en ikke har postet bokomtale av bøker en har lest.

onsdag 6. september 2017

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre

Tidlig i sommer leste jeg Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre. Jeg hadde fått med meg at denne boken har fått ganske god omtale og ble nysgjerrig, og måtte pent "stille" meg i kø, for det var mange som ville lese den. Og det er ikke rart, for dette er en god bok.

I idylliske Øystese i Hardangerfjorden forsvinner lille Anders på seks år, men gutten blir ikke meldt savnet av sine seks år eldre søster Ina og sin alkoholiserte far før dagen etter. Lensmannen Bengt Alvsaker som hadde fått besøk av sin egen sønn på ti-elleve år for å bli kjent med han, måtte allikevel prioritere jobb. Og litt også fordi han hadde sett Anders om morgenen den dagen han forsvant og han var i tillegg nabo til gutten.

I leteaksjonene som pågår for å finne gutten kommer forskjellige hemmeligheter til overflaten i den idylliske bygda. Hvem kan en stole på? Hvem har forvoldt guttens død? Og hvem ville den lille søte gutten så vondt at de tok livet av han?

Alle disse spørsmålene rulles opp sakte men sikkert, og Matre makter å holde på spenningen ut boken. Jeg var ikke sikker på hvem morderen var og det er alltid bra for meg, for jeg føler meg lurt hvis jeg finner ut av det tidlig. Matre har mange personer, politibetjenter og etterforskere å holde styr på, men det blir aldri rotete. Boken anbefales.

Boken er en bloggfavoritt og du kan lese andre omtaler hos: Anita, Bjørn, Marianne, Tine
Åslaug blant annet. Bildet har jeg lånt fra Gyldendal.
Skinnet bedrar

søndag 27. august 2017

En moderne familie av Helga Flatland

Denne boken fikk jeg som leseeksemplar av ei venninne tidligere i sommer, og jeg leste den for en stund siden. Og boken har fått mye oppmerksomhet og det kan jeg forstå, allikevel likte jeg nok hennes forrige bok, Vingebelastning, minst like godt.

Boken starter i Italia, hvor ekteparet Sverre og Toril har tatt med barna Liv, Ellen og Håkon for å feire Sverres 70 årsdag. Alt ligger til rette for en fin familiefeiring og alt er idyllisk, helt til ekteparet med tre voksne barn erklærer at de skal skilles. De har vokst fra hverandre! Noe barna er helt rystet over.

Vi som lesere blir tatt med på feiringen, og det som skjer etterpå, via livene til Liv, Ellen og Håkon. Døtrene har to kapitler hver mens lillebroren har ett. På den måten lar Flatland oss se hvordan denne skilsmissen påvirker barna og deres liv og forhold til den de er gift med, samboer med eller lillebroren som er singel men ikke nødvendigvis så fornøyd med det.

Jeg likte best historien hvor Ellen var hovenpersonen. Hun var i ett forhold til en fem år yngre mann, og de strevde med å bli gravide. Ellen er nærmere 40 og har prioritert karriere foran familie, og når hun nå ikke kan bli gravid så går dette dette utover forholdet. Og dette greier Flatland å beskrive godt.

Også kapitlet til Håkon er bra. En tror først at Håkon er bortskjemt lillebror, og han er nok det, men han hadde flere sider ved seg, som gjorde at jeg likte han bedre etter at jeg leste ferdig boken. Mens historiene om Liv og hennes familie syntes jeg var kjedeligst. Hun var så vanlig og A4 at det ble litt blekt i forhold til søsknene. Hun var også den tok skilsmissen tyngst.

Dette er som sagt en god bok, Helga Flatland skriver godt og en lar seg rive med i historien, men allikevel var det ikke ekstraordinært. En har lest noe lignende før. Men nå en og en halv måned etter at jeg leste boken, så husker jeg den fremdeles og det er vel et godt tegn?

Mange bloggere har lest boken, men jeg har ikke mulighet til å linke i dag, men de er bare å google. Bildet har jeg lånt fra Aschehoug sine sider.

Bokhylle utfordring #1 2018

Hedda drar i gang en lesesirkel basert på bøker i bokhylla i år også. Jeg kommer til å delta om jeg har bøker som passer inni sjangeren, ...