mandag 30. april 2018

En kort oppsummering av "En sånn jente" og bittelitt om hva jeg synes

Det er 30.april, og jeg har ikke vært så aktiv som jeg hadde tenkt angående samlesingen. Det er mange grunner til det, men jeg synes denne boken var en veldig sterk historie. Måten Monica Flatabø har skrevet om historiene ga meg frysninger og vondt langt inni sjela.

Samtidig er det viktig at det kommer ut en bok som etter fokus på voldtekt og den ukulturen som finnes i flere miljøer, slik a at unge jenter og gutter ikke går i den fellen flere ganger. Og jeg skulle ønske at 9. og 10. klassinger ble oppmerksom på denne boken, slik at temaet kunne belyses i skolen. 

Dette er ikke en bok jeg leste ut på noen dager, selv om boken til tider var lettlest. Jeg tror jeg brukte litt over to uker før jul, og da gikk det sakte, men først og fremst var det historiene som gjorde at jeg la den fra meg.

Flere bloggere har skrevet om boken, og det er bare å Google og de aller fleste synes dette er en sterk og rystende dokumentar om voldtekt.  

fredag 13. april 2018

Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake av Naja Marie Aidt

Dette er en bok jeg har lest mye fint om, og det er med rette. En bok jeg leste i påsken. Jeg byttet bort krim med denne da den dukket opp i e-bok appen min. 

Naja Marie Aidt har skrevet om tiden etter hun mistet sønnen sin Carl. Men for å bearbeide sorgen, skriver hun også om episoder av livet til sønnen før han døde. Aidt er en prisbelønt dansk forfatter som egentlig bodde i USA på den tiden sønnen døde, men akkurat den helgen han skadet seg så hardt at han døde av skadene var hun hjemme i Danmark.

Vi får vite litt om litt av hva som skjedde, han hoppet naken ut av femte etasje fra et leilighetsbygg i narkorus. Måten hun beskriver sorgen på er med dikt og poesi, i tillegg til de episodene hun minnes når hun går igjennom tingene hans.
Veldig vanskelig å skrive noe fornuftig om denne boken, for den må nesten leses selv, for den er trist, rørende og god. En bok jeg leste på noen dager, måtte bare lese i små etapper for det er brutalt det som blir lest.

Jeg har lest mange avis-omtaler av den, og få blogger og det er litt rart, men Beathe har skrevet en veldig god omtale av den her. 

søndag 1. april 2018

Samlesing av En sånn jente av Monica Flatabø

Boken vi skal samlese i forbindelse med Bokbloggerprisen er boken "En sånn jente" av Monica Flatabø. Dette er en sakprosa bok, og en bok jeg selv har lest. Bokens under tittel er "en dokumentar om voldtekt", og er en veldig tøff bok å lese. 

Monica Flatabø har gjort et veldig godt arbeid med å skrive en dokumentar om hvor utbredt voldtekt er. Om unge jenter som blir utnyttet av både eldre og jevnaldrende gutter, om rykter som spres om de på skolene de går på. Men det er også historien om henne som bodde hos ham som fikk norgeshistoriens strengeste straff for å ha voldtatt sin samboer i månedsvis, i tillegg til å torturere henne. Han fikk også dommen for å ha voldtatt ukjente kvinner i årevis.

Monica Flatabø er featurejournalist i VG's lørdagsmagasin, og dette er hennes første bok. Har du lest boken, så legg inn linken i presentasjonsinnlegget på Norske Bokbloggere her.  Bildet av boken har jeg lånt fra Vigmostad og Bjørke her.

søndag 11. mars 2018

Tung tids tale av Olaug Nilssen

Da har jeg lest "Tung tids tale" av Olaug Nilssen. en bok vi samleser å i mars, fordi denne boken er nominert til årets roman av oss bokbloggere. Og jeg forstår hvorfor, for denne boken er god. Det er en tynn bok, men handlingen rører leseren, om den selv har barn eller ikke.
"Tung tids tale" er Olaug Nilssens kjærlighetshistorie til sin eldste sønn, Daniel. Boken er fortellingen om gutten som allerede som to-åring snakket lange setninger, sang barnesanger helt riktig og var langt fremme i utviklingen, men som i tre-års alderen endret adferd. Han mistet deler av språket, ble utagerende og måtte ha mye tilsyn. Han hadde utviklet regressiv autisme.

Og måten som Olaug Nilssen behandler og takler sønnen sin er rørende å lese. Hun er tålmodig og kjærlig, mens gutten blir mer og mer utagerende. Fullt så tålmodig ovenfor det offentlige var ikke Olaug Nilssen, men det er forståelig, for det var en lang kamp for å få hjelpen som sønnen trengte.

Les flere omtaler og anmeldelser i kommentar-feltet til Norske Bokbloggere.

onsdag 28. februar 2018

Moderne tapet av Eskil Kjos Fjell

Dette er en debutant fra Vigmostad & Bjørke.  Boken handler om Zygmunt Svensson. Et litt merkelig navn, men gutten holdt på å dø da han var nyfødt og ble oppkalt etter legen som reddet han. Og navnet passer til hovedpersonen, for han er litt merkelig.
Dette er en roman med mange små tekster som danner livet til Zygmunt Svensson. Han er lektor og vi hører litt om lærervirket hans, men plutselig er han i et sydlandsk land og nyter livet der. Plutselig har mannen som var singel blitt gift med Gunhild. Altså små tekster som hopper i tid og sted.

Forlaget sier at dette er en eksperimentell bok, og det kan jeg være enig. Eller har jeg lite å si annet at den var relativt lettlest. Den er kort, ca 165 sider så det går fort å lese. Og tekstene var interessante og gode nok til at jeg leste hele boken, for av og til kan jeg legge bøker som ikke fascinerer meg fra meg.

Takk til Vigmostad & Bjørke for leseeksemplar.

søndag 25. februar 2018

Anorektisk av Ingeborg Senneset

Første bok ut i samlesing av bøker som er kortlistet til Bokbloggerprisen er en bok i Åpen klasse, nemlig "Anorektisk" av Ingeborg Senneset, Ingeborg skriver om sin tis som pasient med spisevegring. Det som danner grunnlaget for boken er hennes blogginnlegg og dagboknotater.

Dette er en bok med mye luft og den er egentlig ganske lettlest, men allikevel brukte jeg over 2 uker på boken. Dette fordi jeg måtte ha pauser innimellom, jeg måtte lese teksten i korte drag. fordi dette var en vond historie å lese. Vond å grunn av tilstanden og ikke minst behandlingen av Ingeborg.

Men allikevel er boken GOD. Forfatteren skriver godt og nakent, og så er det også en viktig bok. Å ha spisevegring har blitt tiet om av mange, men det burde den ikke. Men for meg var behandlingen overraskende. Nådde de ikke vektgrensen, så ble de truet med at nådde de ikke den neste gang så ble det en tenkeuke hjemme. Som selvsagt gjorde at pasienten gikk enda mer ned i vekt.

I tillegg til spisevegringen så beskriver også Ingeborg en hverdag med tvangstanker. Hun likte ikke å spise og drikke av tallerkener, kopper og bestikk som ikke var vasket opp flere ganger, blant annet. I tillegg tok hun armhevinger. Hele tiden. 

Jeg skjønner godt at denne boken kom på kortlisten og jeg håper flere leser den. Se på bloggen til bokbloggerne for flere linker, og på bloggen til Moshonista som har samlesingen.

lørdag 27. januar 2018

Bokhylle utfordring #1 2018

Hedda drar i gang en lesesirkel basert på bøker i bokhylla i år også. Jeg kommer til å delta om jeg har bøker som passer inni sjangeren, og det hadde jeg i januar. Denne gangen skal vi lese en bok med gult om lag, og "Baby Jane" av Sofi Oksanen er veldig gul. En bok jeg kjøpte på Mammutsalg for 4-5 år siden. Grunnen til at jeg kjøpte den er fordi jeg likte så godt "Utrenskning", men denne boken likte jeg ikke så godt.

Bokens jeg-person er en navnløs dame som flytter sammen med Piki, Helsinkis kuleste lesbe, men når samboerskapet er etablert så skranter helsen til de begge. De rammes av panikkangst og depresjon og har stadig pengeproblemer. For å bøte på manglende penger i hverdagen så begynner de å selge seksuelle tjenester å teletorget. Dette lykkes en stund.

Etter hvert begynner Bossa å dukke opp også, hun er eks-kjæresten til Piki og vasker alle klærne hennes og kjøper all maten. Noe jeg-personen reagerer på og er sjalu over. Piki beveger seg aldri ut av leiligheten, og er avhengig av kjæresten og eks-kjæresten for at verden skal går i hop. Etter hvert blir tilværelsen uutholdelig og det hele ender trist.

Psykisk helse og depresjon er temaer som ofte dukker opp i bøker, og Sofik Oksanen beskriver det troverdig og panikkangsten er til å føle på, gjennom ordene. Men allikevel greidde ikke dette å berøre meg. det ble litt for usammenhengende, for teksten hopper litt i tid, men jeg synes ikke at det er en rød tråd som jeg klarer å følge enkelt. Sofi Oksanen har høstet mye skryt før bøkene sine, men akkurat denne fikk en blandet mottakelse, noe som er lett forstå etter at jeg har lest den.

Flere bøker med gule omslag hos Hedda her

En kort oppsummering av "En sånn jente" og bittelitt om hva jeg synes

Det er 30.april, og jeg har ikke vært så aktiv som jeg hadde tenkt angående samlesingen. Det er mange grunner til det, men jeg synes denne ...